Taushetserklæring for tolk

Alle våre tolker har signert taushetserklæring. 
Nedenfor kan du lese mer om taushetsplikt:

Begrepet taushetsplikt

Taushetsplikt er en plikt til å tie om bestemte forhold og en plikt til å hindre at uvedkommende får mulighet til å skaffe seg innsyn i disse forholdene. Uvedkommende vil i utgangspunktet være alle unntatt den fremmedspråklige selv, for eksempel familie, venner, kolleger og andre tolkeformidlere.

Tolkens rolle og taushetsplikten 

Det er internasjonalt anerkjent at tolkens rolle er å nøyaktig og presist formidle innholdet i det som kommer til uttrykk i en kommunikasjonssituasjon mellom personer som ikke snakker samme språk. Rollen er ufravikelig bundet til tillit, til vissheten om at tolkens tilstedeværelse som tredjemann ikke begrenser muligheten til en fortrolig samtale mellom partene som møtes.

I domstolsloven av 1915, § 138, er det fastsatt at «om rettstolkens plikter og ugildhet gjelder de regler som er gitt om sakkyndige». Tolken er derimot ikke omtalt noe sted i det norske lovverket. Det er derfor nødvendig å finne hjemmel for retningslinjer for tolkens arbeid i de bestemmelsene som gjelder for yrkesgrupper som tolkens arbeidssituasjon er knyttet til, og sammenholde disse med tolkens yrkesetiske regler.

Den forvaltningsmessige taushetsplikten, som gjennom bestemmelsene i Forvaltningsloven gjøres gjeldende for alle som utfører tjeneste for et forvaltningsorgan, omfatter nemlig ihht. Otprp. nr. 3 (1976-77) også sakkyndige og andre som utfører enkeltstående oppdrag for det offentlige, dvs. også tolkene. I sitt arbeid i kommunen vil tolken i tillegg ofte bli omfattes av bestemmelsene om taushetsplikt i flere særlover. Når tolken bistår helsepersonell, psykologer og lignende i disses kommunikasjon med fremmedspråklige klienter, er tolken dessuten i lovens forstand deres «medhjelper». Tolken er da underlagt den samme yrkesmessige taushetsplikten som gjelder for den enkelte yrkesgruppen tolken bistår.

 

1. Tolkens forvaltningsmessige taushetsplikt 

I lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker står bestemmelsene om taushetsplikten som skal gjøres gjeldende for tolken i § 13, første og tredje ledd.

 § 13, 1. ledd har følgende ordlyd:

«Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite:

1) Noens personlige forhold, eller

2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.»

 § 13, 3. ledd lyder:

«Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i sin egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.»

 Bestemmelsene i 3. ledd er i sin helhet tatt med i taushetserklæringen og omfatter i praksis enhver utnyttelse i vinnings hensikt av de opplysninger eller kontakter vedkommende har fått som tolk.

 § 13 c: (Informasjon om taushetsplikt, oppbevaring av opplysninger undergitt taushetsplikt) innebærer:

Alle dokumenter en tolk har tilgang til for å forberede seg til oppgaven eller skal oversette muntlig under tolkingen, omfattes av tolkens taushetsplikt og skal oppbevares på en betryggende måte. Eventuelle notater tolken har tatt under tolkingen skal makuleres i partenes påsyn når tolkingen er avsluttet for å hindre mistanke om at opplysningene føres ut. Tolkens notater kan heller ikke betraktes som huskelister for noen av partene.

Bestemmelsene i forvaltningsloven om at enkelte opplysninger er unntatt fra taushetsplikten kan ikke gjøres gjeldende for tolker.

I § 13, 2. ledd nevnes en rekke opplysninger som ikke regnes som personlige forhold «med mindre de røper et klientforhold eller andre forhold som anses som personlige». I tilfeller der en tolk benyttes, har den fremmedspråklige som regel kontakt med forvaltningen som såkalt klient. Bestemmelsen gir derfor ikke noen hjemmel for å unnta noen av opplysningene fra tolkens taushetsplikt.

§ 13 a og b inneholder bestemmelser om begrensninger i taushetsplikten i forvaltningssaker. For tolkens taushetsplikt kan heller ikke disse begrensningene gjøres gjeldende; iht. tolkens yrkesetiske regler skal tolken ikke ha andre oppgaver under tolkingen. Tolken har med andre ord ikke til oppgave å ivareta partenes interesse eller fremme noen av partenes sak. Tolken skal kun tolke slik at språket ikke er til hinder for at partene i samtalen selv kan ivareta sin sak.

Punkt a) omhandler begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse. Her gis partene en mulighet til å bruke slike opplysninger når de har fått dem av den andre, enten etter samtykke fra den det gjelder eller etter at individualiserende kjennetegn er slettet, eller når opplysningene ellers er allment kjent. Tolken har ikke «fått» opplysningene; tolken har kun overført dem til deres virkelige mottaker. Følgelig kan tolken heller ikke aktivt bruke slike opplysninger eller spre dem uten å krenke eller svekke den tilliten tolken til enhver tid er avhengig av. Tolken må derfor også være varsom med å omtale opplysninger som er alminnelig kjente, da det at han er i besittelse av disse kan av enkelte knyttes til det at han arbeider som tolk.

Tolken er bundet av sin taushetsplikt og har ikke til oppgave å formidle opplysninger om en klients forhold fra en etat til en annen.

Dersom tolken får henvendelser om saken skal disse henvises til partene.

Punkt b) omhandler begrensninger i taushetsplikten ut fra private eller offentlige interesser.

2. Tolkens taushetsplikt og bestemmelsene i særlover

En tolk vil ofte bli involvert i situasjoner som krever særlig hensyn til klientens integritet. Under slike oppdrag vil tolken være underlagt den taushetsplikten som særlovene har bestemmelser om, som § 19 i Lov om sosialomsorg og § 4 i Lov om barnevern. I Sosialdepartementets Rundskriv I-14/89 gir utførlig informasjon om taushetspliktens betydning i praksis. For tolkene er det viktig å merke seg at taushetsplikten i sosiallovene omfatter alle opplysninger knyttet til fysiske personer. Med andre ord gjelder den ikke bare opplysninger om fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, men også opplysninger om fysisk og psykisk helse, karakter og følelsesliv.

3. Tolkens yrkesmessige taushetsplikt

I internasjonale sammenhenger er translatørens (og tolkens) yrkesmessige taushetsplikt et kjent begrep, jf. FN/UNESCO-rekommendasjonen fra Nairobi-konferansen i 1976.

I det norske lovverket finnes det per i dag ikke egne bestemmelser om utøvelse av tolkeyrket, ei heller om yrkesmessig taushetsplikt for tolker. Tolketjenester formidles midlertidig til oppdrag innen helsevesenet, familierådgiving og lignende der tolken bistår personale som er underlagt en yrkesmessig taushetsplikt. Tolken blir da omfattet av de samme bestemmelsene som gjelder de respektive yrkesgruppene de bistår. De mest aktuelle er fastsatt i Lov om helsepersonell § 5, første og annet ledd.

Felles for disse bestemmelsene er man blir pålagt å ivareta taushet om det som blir betrodd en under utøving av ens virksomhet eller som en herunder får rede på om andres privatliv og sykdomsforhold. Samme taushetsplikt gjelder også for helsepersoners medhjelpere, dvs. tolken i dette tilfellet.

Listen over yrkesgrupper som er pålagt slik yrkesmessig taushetsplikt, og som tolken i sitt arbeid vil kunne komme til å bistå, er i virkeligheten mye lenger, noe som fremgår av punktene 4 og 5 i denne veiledningen.

4. Taushetsplikt og tolken som vitne

En tolk kan normalt ikke brukes som vitne. I henhold til straffeprosessloven § 118 må retten ikke ta imot forklaring som vitnet ikke kan gi uten å krenke lovbestemt taushetsplikt han har som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune, hvis ikke departementet gir samtykke eller hvis ikke retten har avgitt kjennelse om at vitneforklaring skal gis selv om samtykke er nektet. I lovens § 119 fastsettes det videre at «uten samtykke av den som har krav på hemmelighold, må retten ikke ta imot forklaring av prester i statskirken, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, leger, psykologer, apotekere, jordmødre eller sykepleiere om noe som er betrodd dem i deres stilling. Det samme gjelder underordnede og medhjelpere som i stillings medfør er kommet til kunnskap om det som er betrodd de nevnte personer. Forbudet faller bort når forklaringen trengs for å forebygge at noen uskyldig blir straffet».

Nå det gjelder forklaring til politiet og påtalemyndigheten under etterforskningen, bør en merke seg at slik forklaring ikke kan gis dersom dette krenker taushetsplikt en har etter lov, forskrift eller instruks, jf. straffeprosesslovens § 230. Det er imidlertid ett unntak: Etter straffelovens § 139 påligger det alle gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke avverget straffbare handlinger hvor for eksempel menneskers liv eller helse kan være i alvorlig fare. Men er opplysninger av en slik art kommet opp under tolkingen, og tolken ikke har unnlatt å tolke disse, er det naturlig å vente at den av partene som representerer forvaltningsorganet vil ta affære.

Etter straffeprosesslovens bestemmelser har politiet plikt til å gjøre vitnet kjent med fritaksreglene.

5. Straffeforføyninger ved brudd mot taushetspliktsbestemmelser

Når tolken undertegner taushetserklæringen forsikrer han at han er klar over at brudd på taushetsplikten kan medføre straffansvar. Ut fra yrkesetiske synspunkter er enhver glipp kritikkverdig. En tolk bør derfor være ytterst varsom for ikke å røpe noe som han har fått kjennskap til i forbindelse med tolkeoppdrag. Det er viktig å få tolken til å innse at dette gjelder så vel gledelige som triste opplysninger.

Etter straffelovens § 121 straffes «den som forsettlig eller grovt uaktsomt krenker taushetsplikt som i henhold til lovbestemmelse eller fyldig instruks følger av hans tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ, […] med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. Begår han taushetsbrudd i den hensikt å tilvende seg eller andre en uberettiget vinning eller utnytter han i slik hensikt på annen måte opplysninger som er belagt med taushetsplikt, kan fengsel inntil 3 år anvendes. Denne bestemmelse rammer også taushetsbrudd m.m. etter at vedkommende har avsluttet i tjenesten eller i arbeidet.»

Tolkens brudd mot den yrkesmessige taushetsplikten, som omfatter praktisk talt alt som er sagt under tolkingen, rammes dessuten av straffelovens § 144, første ledd, som fastslår at «[p]rester i statskirken, prester eller forstandere i registrert trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, leger, psykologer, apotekere, jordmødre og sykepleiere, samt disses betjenter eller hjelpere, som rettsstridig åpenbarer hemmeligheter, som er dem eller deres foresatte betrodd i stillings medfør, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.»