Taushetserklæring for tolk

Alle våre tolker har signert taushetserklæring. Under kan du lese mer om taushetsplikt.

Begrepet taushetsplikt
Taushetsplikt er en plikt til å tie om bestemte forhold og en plikt til å hindre at uvedkommende har mulighet til å skaffe seg innsyn i disse forholdene. Uvedkommende vil som utgangspunkt være alle unntatt den fremmedspråklige selv, for eksempel familie, venner, kollegaer og andre tolkeformidlinger.
 
Tolkens rolle og taushetsplikten
Det er internasjonalt anerkjent at tokens rolle er å formidle nøyaktig og nitid innholdet i det som kommer til uttrykk i en kommunikasjonssituasjon mellom folk som ikke snakker samme språk. Rollen er ufravikelig bundet til tillit, til vissheten om at tokens tilstedeværelse som tredjemann ikke begrenser muligheten til en fortrolig samtale mellom partene som møtes.
I domstolsloven av 1915, § 138, er det fastsatt at ”om rettstolkens plikter og ugildhet gjelder de regler som er gitt om sakkyndige”. Tolken er derimot ikke omtalt noe sted i det norske lovverket. Det er derfor nødvendig å finne hjemmel for retningslinjer for tolkens arbeid i de bestemmelser som gjelder for yrkesgrupper som tolkens arbeidssituasjon er knyttet til, og sammenholde disse med tolkens yrkesetiske regler.
Den forvaltningsmessige taushetsplikten, som gjennom bestemmelsene i Forvaltningsloven gjøres gjeldende for alle som utfører tjeneste for et forvaltningsorgan, omfatter nemlig ihht. Otprp. nr. 3 (1976-77) også sakkyndige og andre som utfører enkeltstående oppdrag for det offentlige, dvs. også tolkene. I sitt arbeid i kommunen vil tolken i tillegg ofte bli berørt av bestemmelsene om taushetsplikt i flere særlover. Når tolken bistår helsepersonell, psykologer og lignende i deres kommunikasjon med fremmedspråklige klienter, er tolken dessuten i lovens forstand deres ”medhjelper”. Tolken er da undergitt den samme yrkesmessige taushetsplikt som gjelder for den enkelte yrkesgruppe som tolken bistår i deres profesjon.
 
1. Tolkens forvaltningsmessige taushetsplikt
I lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker står bestemmelsene om taushetsplikten som skal gjøres gjeldende for tolken, i § 13, første og tredje ledd.
 
§ 13, 1. ledd har følgende ordlyd:
”Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite:
1) Noens personlige forhold, eller
2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår”.
 
§ 13, 3. ledd lyder:
”Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i sin egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre”.
 
Bestemmelsene i 3. ledd er i sin helhet tatt med i taushetserklæringen og omfatter i praksis enhver utnyttelse i vinnings hensikt av de opplysninger eller kontakter vedkommende har fått som tolk.
 
§ 13 c lyder: (Informasjon om taushetsplikt, oppbevaring av opplysninger undergitt taushetsplikt).
Alle dokumenter en tolk har tilgang til for å forberede seg til oppgaven eller skal oversette muntlig under tolkingen, omfattes av tokens taushetsplikt og skal oppbevares på en betryggende måte og leveres tilbake etter bruk. Tolkens notater som er skrevet under tolkingen skal makuleres i partenes påsyn når tolkingen er avsluttet for å hindre mistanke om at opplysningene føres ut. Tolkens notater kan heller ikke betraktes som huskelister for noen av partene.
 
Bestemmelsene i forvaltningsloven om at enkelte opplysninger er unntatt fra taushetsplikten kan ikke gjøres gjeldende for tolker.
 
I § 13, 2. ledd nevnes en rekke opplysninger som ikke regnes som personlige forhold ”med mindre de røper et klientforhold eller andre forhold som anses som personlige”. I de tilfeller der en tolk brukes, har den fremmedspråklige som regel kontakt med forvaltningen som såkalt klient. Bestemmelsen gir derfor ikke noen hjemmel for å unnta noen av opplysningene fra tolkens taushetsplikt.
 
§ 13 a og b inneholder bestemmelser om begrensninger i taushetsplikten i forvaltningssaker. For tolkens taushetsplikt kan heller ikke disse begrensningene gjøres gjeldende, I h.t. tolkens yrkesetiske regler skal tolken ikke ha andre oppgaver under tolkingen. Tolken har m.a.o. ikke til oppgave å ivareta partenes interesse eller fremme noen av partenes sak. Tolken skal kun tolke slik at språket ikke er til hinder for at partene i samtalen selv kan ivareta sin sak.
 
Punkt a) omhandler begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse. Her gis partene en mulighet til å bruke slike opplysninger når de har fått dem av den andre, enten etter et samtykke fra den det gjelder eller etter at individualiserende kjennetegn er slettet, eller når opplysningene er ellers allmenn kjente. Tolken har ikke ”fått” opplysningene, bare overført dem til den virkelige mottaker, og kan heller ikke aktivt bruke dem eller spre dem uten å krenke eller svekke den tilliten tolken til enhver tid å kunne nyte. Tolken må derfor også være varsom med å omtale opplysninger som er alminnelig tilgjengelige, da det at han er i besittelse av disse kan av enkelte knyttes til det at han arbeider som tolk.
Tolken er bundet av sin taushetsplikt og har ikke til oppgave å formidle opplysninger om en klients forhold fra en etat til en annen.
Dersom tolken får henvendelser om saken skal disse henvises til partene.
 
Punkt b omhandler begrensninger av taushetsplikten ut fra private eller offentlige interesser.
 
2. Tolkens taushetsplikt og bestemmelsene i særloven
Tolken vil ofte bli involvert i situasjoner som krever særlig hensyn til klientens integritet. Under slike oppdrag vil tolken være underlagt den taushetsplikten som særlovene har bestemmelser om , slike som § 19 i Lov om sosialomsorg, § 4 i Lov om barnevern og § 2 A i Lov om edruskapsvern for disse etaters medarbeidere. I Sosialdepartementets Rundskriv I-14/89 gis utførlig informasjon om taushetspliktens betydning i praksis. For tolkene er det vikrig å merke seg at taushetsplikten i sosiallovene omfatter alle opplysninger som er knyttet til fysiske personer. M.a.o. den gjelder ikke bare opplysninger om fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, men også om fysisk og psykisk helse, karakter og følelsesliv.
 
3. Tolkens yrkesmessige taushetsplikt
I internasjonale sammenhenger er translatørens (og tolkens) yrkesmessige taushetsplikt et kjent begrep, jfr. FN/UNESCO-rekommandasjonen fra Nairobi-konferansen i 1976.
I det norske lovverk er det i dag ikke egne bestemmelser om utøvelse av tolkeyrket, og heller ikke om yrkesmessig taushetsplikt for tolker. Tolketjenester formidlers midlertidig til oppdrag innen helsevesenet, familierådgiving og lignende der tolken bistår personale som er underlagt en yrkesmessig taushetsplikt. Tolken kommer da under de samme bestemmelsene som gjelder de respektive yrker. De mest aktuelle er fastsatt i:
  •             lov om leger § 31, jf. § 34, annet ledd
  •             lov om psykologer § 6, første og annet ledd
  •             lov om fysioterapeuter § 8
  •             lov om tannleger § 31, jf § 34, annet ledd
  •             lov om helsepersonell § 5, første og annet ledd
Felles for disse bestemmelsene er at de pålegger en å iaktta taushet om det som blir betrodd dem under utøving av deres virksomhet eller som de herunder får rede på om folks privatliv og sykdomsforhold. Samme taushetsplikt har også helsepersoners medhjelpere”.
Rekken av yrkesgrupper som er pålagt slik yrkesmessig taushetsplikt, og som tolken i sitt arbeid vil kunne komme til å bistå, er i virkeligheten meget lengre, noe som fremgår av punktene 4 og 5 i denne veiledning.
 
4. Taushetsplikt og tolken som vitne
Tolken kan normalt ikke brukes som vitne. I henhold til straffeprosessloven § 118 må retten ikke ta imot forklaring som vitnet ikke kan gi uten å krenke lovbestemt taushetsplikt han har som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune, hvis ikke departementet gir samtykke eller hvis ikke retten har avgitt kjennelse om at vitneforklaring skal gis selv om samtykke er nektet. I § 119 fastsettes det dessuten at ”uten samtykke av den som har krav på hemmelighold, må retten ikke ta imot forklaring av prester i statskirken, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, leger, psykologer, apotekere, jordmødre eller sykepleiere om noe som er
betrodd dem i deres stilling. Det samme gjelder underordnede og medhjelpere som i stillings medfør er kommet til kunnskap om det som er betrodd de nevnte personer. Forbudet faller bort når forklaringen trengs for å forebygge at noen uskyldig blir straffet”.
 
Nå det gjelder forklaring til politiet og påtalemyndigheten under etterforskningen, bør en merke seg at slik forklaring ikke kan gis dersom dette krenker taushetsplikt en har etter lov, forskrift eller instruks, jfr. straffeprosesslovens § 230. Det er imidlertid ett unntak. Etter straffelovens § 139 påligger det alle gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke avverget straffbare handlinger hvor for eksempel menneskers liv eller helse kan være alvorlig i fare. Men er opplysninger av en slik art kommet opp under tolkingen, og tolken ikke har unnlatt å tolke disse, er det naturlig å vente at den av partene som representerer forvaltningsorganet vil ta affære.
Etter straffeprosesslovens bestemmelser har politiet plikt til å gjøre vitnet kjent med fritaksreglene.
 
5. Straffeforføyninger ved brudd mot taushetspliktsbestemmelser
Når tolken undertegner taushetserklæringen forsikrer han at han er klar over at brudd på taushetsplikten kan medføre straffeansvar. Ut fra yrkesetiske synspunkter er ethvert glipp kritikkverdig. En tolk bør derfor være ytterst varsom for ikke å røpe noe som han har fått vite i forbindelse med tolkeoppdrag. Det er viktig å få tolken til å innse at dette gjelder så vel gledelige som triste opplysninger.
 
Etter straffelovens § 121 straffes ”den som forsettlig eller grovt uaktsomt krenker taushetsplikt som i henhold til lovbestemmelse eller fyldig instruks følger av hans tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. Begår han taushetsbrudd i den hensikt å tilvende seg eller andre en uberettiget vinning eller utnytter han i slik hensikt på annen måte opplysninger som er belagt med taushetsplikt, kan fengsel inntil 3 år anvendes. Denne bestemmelse rammer også taushetsbrudd m.m. etter at vedkommende har avsluttet i tjenesten eller i arbeidet.
 
Tolkens brudd mot den yrkesmessige taushetsplikten, som omfatter praktisk talt alt som er sagt under tolkingen, rammes dessuten av straffelovens § 144, første ledd. Den fastslår at ”Prester i statskirken, prester eller forstandere i registrert trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, leger psykologer, apotekere, jordmødre og sykepleiere samt disses betjenter eller hjelpere, som rettsstridig åpenbarer hemmeligheter, som er dem eller deres foresatte betrodd i stillings medfør, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder”.